Vannseng

Vannseng

En vannseng sørger for en god natts søvn og er veldig skånsom mot kroppen din. Med en vanlig madrass kan du raskt overbelaste kroppen, fordi du kan ende med å ligge i en dårlig stilling.

Vannsengen kan være med på å lindre problemer og overbelastning av for eksempel skuldre, nakke og rygg siden den sørger for å fordele vekten over hele sengen. I tillegg former de seg etter kroppen natt etter natt, og er med på å gi deg en god, dyp og jevn søvn gjennom hele natten.

Hygienen på topp

Det er mange fordeler med å skaffe seg en vannseng fremfor en vanlig seng. En vannmadrass støtter minst like godt som en vanlig madrass, men er langt bedre til å fordele vekten.  Vannmadrassen har dessuten den fordelen at man kan regulere temperaturen etter behov.

På kalde vinterdager trenger du ikke ligge og fryse mens du venter på at kroppen skal varme opp madrassen. På samme måte trenger du ikke å ligge og svette om sommeren. Det er bare å innstille madrassen til den foretrukne temperaturen. Det er også enda en fordel med en vannseng, og det gjelder hygiene. Madrassen i en vannseng er enkel å rengjøre med en fuktig klut, og de avtakbare dekslene kan tas av og vaskes.

Kan lindre rygg- og giktsmerter

Vannsenger passer også godt til de som er plaget av gikt. Trykkavlastningen i vannmadrassen skåner hovne og såre ledd, og sammen med varmen fra madrassen vil du merke en klar forskjell. På samme måte kan vannsenger forbedre søvnkvaliteten for deg med ryggproblemer. Det har vært flere undersøkelser og studier hvor ryggpasienter prøvde å sove i vannsenger.

Resultatet var at vannsengen reduserte smerter i ryggen med hele ti prosent. Dette fordi blant annet varmen i madrassen får kroppen til å slappe mer av, og at madrassen, som tidligere nevnt, beskytter kroppen og forhindrer overbelastning.

En madrass som aldri mister formen

En vannseng vil i motsetning til alle andre konvensjonelle madrasstyper alltid beholde formen sin – uansett hvor lenge du har den. Konvensjonelle madrasser degenerer over tid, mens en vannmadrass alltid vil gi kroppen full og komplett støtte – uten trykkpunkter.

At kroppen nesten ikke påvirkes av nedsatt blodgjennomstrømming på grunn av trykkpunkter, betyr at du beveger deg betydelig mindre mens du sover. Faktisk er det målinger som viser at man beveger seg kun 10-15 % i forhold til en konvensjonell madrass. Det betyr i sin tur at du får lengere og dypere søvnfaser. Lengden av disse dype søvnfasene er der hvor kroppen virkelig regenererer, og det sier seg selv at jo lengre de dypere søvnfasene er, jo mer uthvilte er vi når vi står opp om morgenen.

Vannsengen styres ikke av din kroppstemperatur. Det betyr at kroppen ikke selv skal produsere varme, noe som igjen betyr at pulsen blir en liten smule lavere mens man sover i en vannseng. Dette gir videre en dypere og mer avslappet søvn.

Når du sover i vannseng om sommeren, så kan det være en god idé å senke temperaturen på vannsengen med en halv til en grad. På den måten kan du fortsatt sove i en behagelig temperatur – fortsatt med en dyne på – uten å svette.

Gode råd om søvn

I tillegg til en god vannseng, så er det flere ting som er avgjørende for om man får en god nattesøvn. Her kan du få 10 gode råd med på veien, slik at du får sove bedre og være uthvilt når du våkner.

• Gjør søvnen til en nytelse, og noe du ser frem til og gleder deg til. Vi bruker nesten en tredjedel av livene våre i sengen, og denne tredjedelen har stor betydning for de andre to tredjedelene.
• Prøv å få 7–8 timer med søvn hver natt. Sett av nok tid til søvnen din, selv om du er opptatt eller det kommer en god film på TV-en. Søvn styrker både kroppen og sinnet ditt fordi dannelsen av veksthormoner øker under dyp søvn og mengden stresshormoner avtar.  
• Sørg for et godt sovemiljø. En god madrass, et mørkt, stille og kjølig soverom og ingen forstyrrende kjæledyr i sengen. Bruk øreplugger og en sovemaske, eller sett opp mørkleggingsgardiner hvis du er plaget av lys. Soverommet og sengen er kun for søvn og sex. Soverommet må ikke få deg til å tenke på alt annet og skal (helst) ikke også være et TV-rom, kontor eller lignende.
• Gi deg selv tid til å falle ned og slappe av i minst en time før du legger deg. Slapp av med noe behagelig og beroligende, f.eks. stille musikk, lesing, et varmt bad eller meditasjon. Det kan også hjelpe å dempe belysningen på kvelden.  
• Unngå koffeinholdige drikker etter kl. 16.00 (kaffe, te, cola eller energidrikker). Prøv også å unngå alkohol og røyking, siden det også kan forstyrre søvnen.
• Oppretthold en regelmessig døgnrytme. Stå opp på et bestemt tidspunkt, gå til sengs på et bestemt tidspunkt. Du kan raskt utvikle en dårlig døgnrytme ved å stå opp senere og legge deg senere. Da blir det vanskeligere og vanskeligere å komme tilbake til normale søvnmønstre.
• Husk å trene! Pulsen skal helst være oppe i et høyt tempo minst en gang om dagen. Det gir bedre søvn, men styrker også din fysiske og mentale helse.
• Ikke gå i seng sulten eller overmett. Et stabilt blodsukker hjelper deg med å få en rolig, uforstyrret søvn.
• Unngå å ta med deg bekymringene i seng. Sett av tid på kvelden til å skrive ned bekymringer og forslag til løsninger i en dagbok hvis du ofte er plaget av tanker og uro når du legger deg. Det kan også være nyttig å lære en teknikk for å slappe av og roe deg selv ned. Det kan for eksempel være «oppmerksomt nærvær» (eller «mindfulness» om du går for det engelske ordet) eller pusteøvelser.
• Sovemedisin skal så langt det er mulig unngås og forbeholdes spesielle situasjoner der du ikke kan sove på grunn av sorg, sykdom, stress eller store bekymringer. Sovemedisin kan utløse depresjon ved langvarig bruk. Noen mennesker mangler tilstrekkelig mengde av det naturlig forekommende og søvnfremmende hormonet melatonin og kan derfor dra nytte av et tilskudd, f.eks. eldre, personer med ujevne arbeidstider eller jetlag. Tilskudd av melatonin kan kjøpes på resept. Melatonin skiller seg fra tradisjonelle sovemidler ved at det ikke fremkaller avhengighet og risiko for misbruk.