Kontinentalseng test – Finn den beste kontinentalsengen

Hva er en kontinentalseng?

En kontinentalseng er en seng som består av flere lag. Den består vanligvis av tre lag, hvor den nederste delen består av en rammemadrass som danner selve bunnen av sengen. Denne madrassen består som oftest av en fjærmadrass, men det finnes også modeller med forskjellige typer skum. Deretter kommer et lag med en skum- eller fjærmadrass, og på toppen en overmadrass som oftest består av en kjerne i såkalt minneskum eller lateks. I en kontinentalsengtest som denne, har vi utelukkende senger med fjærmadrasser, rett og slett fordi det som regel er det beste.

Samtidig skiller den kontinentale sengen seg fra andre sengetyper ved at den ikke har noen sengekarm eller ramme. Dette betyr at du ikke finner en sengeramme med en lamellbunn med en madrass på, slik du er vant til med tradisjonelle senger. I stedet består sengebunnen av rammemadrassen med de to andre madrassene stablet oppå.

Dette er med på å gjøre kontinentalsenger litt høyere enn andre vanlige senger og dermed lettere å komme inn i om kvelden og stå opp fra om morgenen igjen. Det appellerer spesielt til eldre og andre som har problemer med ryggen, nakken, knærne eller andre bevegelseshemmende problemer, i tillegg til de som bare vil ha en seng som både ser innbydende ut og er lekker å sove i.

Hvorfor heter det kontinentalseng? 

Det er mange myter om hvor navnet «kontinentalsenger» kommer fra. Navnet kan indikere at sengetypen kommer fra England, der alt fra fastlands-Europa kalles “kontinentalt”. Men noen har også hevdet at navnet er en slags beskrivelse av selve sengen, der den nærmest ligger på sitt eget kontinent med rammemadrass, fjærmadrass og overmadrass i ett.

Uansett opprinnelse, så har kontinentalsenger eksistert i flere tiår, og i Norge er kontinentalsengen en av de aller mest populære sengetypene på markedet, og salgskurven peker fortsatt oppover.

Slipp sprekken i midten

Du har helt sikkert prøvd å sove i en seng med en irriterende sprekk midt i sengen der de to sidene og madrassene skiller seg. Hvis du investerer i en kontinentalseng unngår du dette problemet, da sengen ofte vil være utstyrt med 2 stk. 90 cm. madrasser på 200 cm som er satt sammen under ett sengetrekk, noe som betyr at møbeltrekket rundt fjærene er tett sammen og at du ikke får en sprekk midt i sengen.

Det betyr også at man fritt kan velge mellom to forskjellige fastheter, slik at begge har muligheten til å bestemme sin egen fasthet hvis man skal sove to i sengen. Det er nok ikke alltid mulig hvis du velger et veldig billig alternativ, men i denne «best i test av kontinentalsenger» som du finner her på siden, har vi kun med senger hvor du kan få det akkurat som du vil. 

Du kan selvfølgelig også få én hel overmadrass med samme fasthet, noe som også garanterer at du unngår irriterende sprekker i midten.

Individuell justering av sengens fasthet

Det er også mulig å justere sovekomforten på hver side av en dobbel kontinentalseng ved å velge en springfjærmadrass som passer til den enkeltes vekt. 

For selv om fjærmadrasslaget ser ut til å være i ett stykke, består det av to separate fjærmadrasser. De holdes bare sammen av et sengetrekk som sørger for at fjærmadrasslaget ligger stabilt oppå rammemadrassen.

Ved derfor å velge en fjærmadrass med riktig fasthet i forhold til vekten din, kan dere tilpasse sovekomforten individuelt slik at sengen passer perfekt til begge to.

Hvis du har valgt feil fasthet, vil de mest seriøse forhandlerne av kontinentalsenger tillate deg å bytte ut madrassen kort tid etter kjøpet. Det koster som regel bare et gebyr som dekker frakt av den nye og retur av feil madrass. Hvis du kjøper en seng du finner i denne «kontinentalsengtesten», kan du få prøve i 100 netter før du evt. kan bytte madrassen til en annen fasthet.

Valg av madrassens fasthet

Mange ender ofte med å velge for myke madrasser i sengen. Det kan føles veldig behagelig med en myk madrass når du prøver en kontinentalseng i butikken, men et par minutters prøveligging er ikke et godt nok grunnlag for å finne den riktige madrassen. Vi ligger i gjennomsnitt ca. 3000 timer i året i sengen, og det sier seg selv at det kan gi mange fysiske problemer ved å ligge på feil madrass i alle disse timene. Hvis du ligger for mykt går det ofte ut over ryggen din, i tillegg til at du kan få problemer med blodsirkulasjonen og å puste ordentlig.

Fjærmadrassens fasthet er det som for det meste bestemmer hvor hard eller myk kontinentalsengen føles å ligge i. Liggekomforten kan justeres ved å velge en mykere overmadrass, men i siste ende er det fastheten til fjærmadrassene som bidrar mest til liggekomforten i kontinentalsengen.

Fastheten bestemmes av lommefjærene som de fleste moderne og gode madrassene er laget av. Sammenlignet med de gammeldagse fjærmadrassene med ganske få fjærer pr. kvadratmeter, brukes det i dag flere hundre lommefjærer pr. kvadratmeter – typisk 300 fjærer pr. kvadratmeter – i en moderne springfjærmadrass. Det gir langt flere kontaktpunkter mellom kroppen din og madrassen, slik at madrassen kan tilpasse seg kroppen din på en veldig presis måte.

Din vekt bestemmer hvilken fasthet som passer for deg

Selv om det kanskje kan være en liten utfordring, så skal du ikke lyve deg lettere enn det du er når du velger madrass. Som en tommelfingerregel, bør du velge:

• En madrass med lommefjærer med middels fasthet hvis du veier mindre enn 75 kg
• En madrass med lommefjærer med fast fasthet, hvis du veier mellom 75 og 95 kg
• En madrass med multilommefjærer med fast fasthet hvis du veier mer enn 95 kg

Madrasser med multilommefjærer er en type madrass som vanligvis inneholder halvannen til dobbelt så mange fjærer pr. kvadratmeter som en fjærmadrass med vanlige lommefjærer.

Hva bør tas i betraktning når kontinentalsengen skal velges?

Når du skal velge en kontinentalseng til soverommet, er det viktig at du tar flere ting i betraktning for å få best mulig søvn og komfort. Følgende ting bør tenkes gjennom:

Fasthet

Fjærene i sengen er med på å bestemme sengens fasthet. Når du skal bestemme deg for hvor fast du vil at sengen skal være, kan du spørre deg selv om du vil ha en madrass som synker litt ned eller om du foretrekker at den er litt fastere. I tillegg har din soveposisjon også en innvirkning på hvor fast madrassen din skal være.

Sørg alltid for å prøve på en seng der du ligger med ryggen helt utstrakt. Test den gjerne også i andre soveposisjoner – og selvfølgelig slik du vanligvis sover. Hvis du synker for mye ned i madrassen, er madrassen er for myk. Hvis du er i tvil mellom to madrasser med to fastheter, bør du ta den som er mest fast siden du alltid kan kompensere for fastheten med en myk overmadrass.

Fjærer

Noe annet du må være oppmerksom på, er hvilke fjærer du vil ha i kontinentalsengen din, ettersom det er fjærene som støtter og avlaster kroppen din. De mest alminnelige fjærene heter lomme- eller multilommefjærer, men du kan også finne fjærer som heter bonell og LFK som hver gir forskjellig støtte og fasthet i madrassen.

Enkel- eller dobbelfjærer er også noe du bør være oppmerksom på, siden det sier noe om komforten. De aller beste madrassene har dobbelfjærer, og som oftest vil disse være litt dyrere enn madrasser med enkelfjærer. En kontinentalseng med enkeltfjærer er uansett en fantastisk seng, siden en kontinentalseng jo er bygget opp av hele tre madrasslag.  

Komfortsoner

Til slutt må du også bestemme deg for om du vil ha en madrass med komfortsoner. Ofte er fjærene delt inn i komfortsoner hvor de gir ekstra støtte og avlastning til utsatte steder på kroppen. Komfortsoner øker komforten, og er ekstra nyttig hvis du for eksempel har dårlig rygg, nakkeproblemer eller lignende, siden komfortsonene sørger for optimal støtte.

Komfortsoner er dessuten forebyggende og beroligende, og det er derfor verdt å ha dette med seg i overveielsene ved valg av en kontinentalseng, siden komfortsonene kan ta søvnen din til et høyere nivå.

Skal jeg kjøpe en «best i test kontinentalseng» eller en kontinentalseng fra IKEA?

Når man skal kjøpe en ny seng, så blir man alltid nødt til å regne med at det koster en del. Men det er selvfølgelig forskjell på om man kjøper en IKEA-kontinental eller en vinner av «best i test av kontinentalseng» fra dyrere, men anerkjente merker. Det er ingenting i veien med en IKEA-kontinentalseng, men ofte er testvinnerne laget av produsenter med mange års erfaring og ekspertise innenfor sengeproduksjon og materialvalg.

Les «best i test av kontinentalsenger»

Målet med å skrive en test av kontinentalsenger som denne, er å gjøre det lettere for deg å finne frem til den beste. Det finnes mange billige senger der ute som sikkert er fine nok i noen år, men som etter få år vil begynne å bli slitne i fjærer, skum og madrass. Det kan fort lønne seg å kjøpe en kvalitetsseng som du finner i en test av kontinentalsenger som denne. Da kan du være sikker på å få en seng av høy kvalitet, og som du kan ha glede av i mange år fremover. 

Man blir alltid nødt til å ta hensyn til hva man har råd til, men man skal huske på at man ikke bør være for gjerrig når det kommer til senger. Vi tilbringer omtrent en tredjedel av livet i sengen, og sengen er derfor utvilsomt det viktigste møblet du noensinne investerer i. Dessuten varer de gode sengene du ser som vinnere av test av kontinentalsenger gjerne i mer enn 25 år, noe som må sies å være en lang levetid for et møbel som brukes så mange timer hver eneste natt.

Hvor stort er soverommet ditt?

Sengen må være et sted, og for de aller fleste skal den nye kontinentalsengen stå på soverommet. Det er derfor viktig at den nye kontinentalsengen din også passer til rommet.

Den nye kontinentalsengen skal ikke være så stor at den tar all plassen, og samtidig er det heller ingen grunn til å kjøpe en seng som er for liten, hvis du har plass til noe litt større og også vil ha en stor seng.

Derfor bør du måle opp rommet ditt nøye og prøve å visualisere hvor stor sengen må være før den kommer på plass.

Hvilken stil?

Det er ingen som har samme smak når det kommer til innredning og stil, og derfor finnes det forskjellige stiler når det kommer til kontinentalsenger. I en sengetest som denne kan du selv se hvor store forskjeller det er på stilen i de forskjellige sengene, og det er viktig du finner en som ikke bare er deilig å ligge i, men som også ser riktig godt ut. Mange av sengene du finner er på siden i vår kontinentalsengtest, gir deg mulighet for forskjellige stoff og materialer, slik at du kan få sengen til å se ut nesten akkurat som du gjerne ønsker.

Prøv å visualisere hvordan den nye kontinentalsengen din skal se ut, slik at den passer best hjemme. Ta gjerne en titt på noen bilder på nettet for å hjelpe med å finne den rette kontinentalsengen for deg og ditt hjem.

Betydningen av god søvn

Vi bruker ca. en tredjedel av livet vårt på å sove. Søvn er en daglig tilbakevendende tilstand der kroppen og sinnet vårt får ro, og som er viktig for vår utvikling både fysisk og psykisk, og ikke minst for hukommelsen. Kroppen får tid til å komme seg etter en lang og strabasiøs dag, musklene heles og informasjon lagres i minnet. Søvnen er med andre ord kroppens måte å gjøre seg klar til en ny dag.

Hva skjer hvis vi sover dårlig eller for lite?

Søvnkvalitet påvirker måten vi fungerer på dagtid. Hvis vi har sovet dårlig eller for lite, påvirker det hjernens funksjonsevne. Vår hukommelse, konsentrasjonsevne, taleferdigheter, reaksjonstid og beslutningsevne forverres, og det samme gjør vår følelse av tid, rom og evne til å se fremover og planlegge. Ikke minst vil søvnen påvirke vår mentale og fysiske helse. Dårlig eller for lite søvn kan f.eks. påvirke humøret og utholdenheten, mens god søvn gir oss mer energi og hjelper oss i bedre form.

Søvnprosessen er en kompleks prosess i hjernen som påvirkes av en rekke interne og eksterne faktorer. Hele søvnprosessen fra vi legger oss til vi står opp igjen kan deles inn i fire faser:

• Forberedelsen
• Innsovingen
• Søvnen
• Oppvåkningen

Forberedelsen

Gjesp, brennende øyne og tunge øyelokk – det er tydelige tegn på at søvnen er på vei. Det er kroppens måte å fortelle oss at den trenger hvile etter en periode med mental og fysisk aktivitet.

Innsovingen

Langsomt blir vi mindre oppmerksomme på omgivelsene. Raske øyebevegelser blir til langsomme, rullende bevegelser. Under innsovingen faller kroppstemperaturen. Dette gjøres ved at kroppen utskiller væske (transpirasjon) som fordamper fra huden. Det er derfor viktig å ha god ventilasjon på soverommet samt en ventilerende madrass og seng.

Søvnen består av 3 faser

Selve søvnen består av forskjellige sykluser. Etter hver syklus glir vi inn i et mellomstadie der vi er kortvarig våkne. Vi våkner i snitt 7–10 ganger hver natt – for det meste uten å være klar over det.

I hver syklus på ca. 1½ time går vi gjennom følgende tre faser:

Den lette søvnen

Den første søvnfasen er lett og kort. Det skjer bare noen få ganger hver natt at vi er i denne fasen. Første gang det skjer, blir hodet og kroppen langsomt mer og mer rolig og musklene begynner å slappe av. Deretter synker pulsen og kroppstemperaturen.

Den dype søvnen

Etter ca. 20 minutter er kroppen og hjernen helt avslappet. Det er her hjerneaktiviteten er lavest. Derfor kalles dette stadiet også den dype søvnen. I dyp søvn er det minst risiko for at vi våkner spontant, og det er her vi er vanskeligst å vekke. Dyp søvn er veldig viktig for vår fysiske og mentale restitusjon og helse.

REM-søvnen

Etter ca. 30 minutter ut i dyp søvn skjer det noe rart; hjernen og kroppen blir aktive. I stedet for å slappe av, begynner hjertet å slå raskere, pusten blir mer overfladisk og øynene beveger seg raskt fra side til side. Vi har kommet inn i REM-søvnen – som står for Rapid Eye Movements. Det er i denne fasen vi drømmer. Deretter våkner vi en kort stund, og en ny syklus begynner der vi igjen glir inn og ut av de forskjellige fasene.

Oppvåkningen

Jo nærmere vi kommer morgenen, så blir periodene med dyp søvn kortere slik at det blir en mer gradvis overgang til våken tilstand. Når vi våkner, stiger kroppstemperaturen. Det er noe kroppen gjør av seg selv, nesten som om den biologiske klokken skrur på varmen helt av seg selv.

Hva skjer når vi sover?

Hjernen vår er riktignok aktiv mens vi sover, men det er på en annen måte enn når vi er våkne. Det er nesten som en vedlikeholdelsesprosess. All informasjon blir behandlet, og det ryddes opp og arkiveres.

Vi beveger oss mens vi sover

Søvn gjør at kroppen kan restituere seg etter dagens innsats. Produksjonen av veksthormoner er på sitt høyeste, cellefordelingshastigheten øker, og vi lades opp mentalt. Musklene får seg også en velfortjent hvil etter å ha vært aktive hele dagen, noe som gjør at de igjen kan være klare til nye utfordringer når du våkner igjen. Det betyr ikke at vi ligger helt stille om natten – tvert imot. Vi beveger oss faktisk ganske mye, ca. 30 ganger hver natt. Noe som er nødvendig, for hvis vi ligger stille for lenge av gangen, oppstår det et trykk på kroppen som kan skape muskel- og ledd problemer etter hvert.

Vi drømmer 35 ganger i uka

Vi drømmer i gjennomsnitt to timer hver natt, selv om mange av oss ikke kan huske drømmene når vi våkner. Det kan være forskjeller på hvor mange ganger vi drømmer, men normalt drømmer vi fem ganger i løpet av en normal søvnsyklus. Selv om vi drømmer i gjennomsnitt 35 ganger hver eneste uke, så husker de fleste av oss bare en eller to i løpet av denne perioden. Det kan jo være både ergerlig og fint, avhengig av hva man drømmer.

Hvordan forbedre søvnen

Det er mange måter man kan forbedre søvnen sin på. Det handler først og fremst om å ha en god seng å sove i, men det er også andre faktorer som kan spille inn. Her ser vi nærmere på noen av de tingene som kan påvirke søvnen din, og hva du kan gjøre for å sikre deg de beste betingelsene for en god nattesøvn.

Innredningen på soverommet er viktig

Soverommet ditt er ekstremt viktig for nattesøvnen, spesielt når det kommer til lys og lyd. Mennesker har i uminnelige tider vært veldig oppmerksomme på lyder og lys i mørket mens vi sover. Lydene og lyset ble tolket som faresignaler som vi måtte være våkne nok til å kunne ta stilling til før vi kunne sove videre.

Selv i dag fungerer dette på samme måte, og derfor er det spesielt viktig at det er så stille og mørkt på soverommet som mulig. Vi snakker selvsagt om helt mørkt. Selv pauselyset på en eventuell TV på soverommet kan være nok til å forstyrre nattesøvnen. Det samme gjelder all slags støy, og både bilstøy og bråk fra andre steder i hjemmet eller bygningen du bor i kan være nok til å ødelegge nattesøvnen.

Derfor er det lurt å innrede soverommet med mørkleggingsgardinger og skru av alle slags lys og apparater når du skal sove. Hvis det er nødvendig, bør du gå til innkjøp av noen gode ørepropper og eventuelt en ansiktsmaske hvis du ikke kan sovne på grunn av lys og støy.

Seng og søvnkvalitet går hånd i hånd

Det neste du skal se nærmere på, er kvaliteten på sengen din. Får du nok støtte mens du sover, eller våkner du med smerter fra f.eks. rygg, nakke eller korsrygg fordi du ligger for mykt eller for hardt?

Madrassen er sengens viktigste element, og bør sørge for at nakken og ryggraden er så rett som mulig når du sover – uansett om du ligger på ryggen, magen eller på siden. 

En madrass gir deg riktig støtte ved å være utstyrt med fjærer i en fasthet som samsvarer med vekten din. Hvis du veier mindre enn 75 kilo skal du velge en madrass med lommefjærer med middels fasthet, mens de som veier mellom 75 og 95 kilo bør velge en madrass med lommefjærer med fast fasthet. Hvis du veier mer enn 95 kilo bør madrassen være utstyrt med multilommefjærer med ekstra fast fasthet.

Samtidig er det viktig at madrassen er utstyrt med komfortsoner som gjør at kroppens mer fremtredende steder – som skuldre og hofter – kan synke ned i madrassen. Samtidig bør andre komfortsoner gi god støtte rundt korsryggen og nakken – to steder på ryggraden som helst skal ligge over madrassen når du sover.

Hvis sengen din er klar til å bli skiftet ut, så kan det være en god idé å ta en nærmere titt på sengene du finner i vår kontinentalsengtest lengre opp på siden. Hvis du er interessert i en av sengene i vår «best i test av kontinentalsenger», så kan du være sikker på at du får en kontinentalseng i utrolig høy kvalitet.

Ikke drikk kaffe

En av tingene som kan ha en negativ innvirkning på søvnen din, er koffein. Koffein gjør det vanskeligere for kroppen å roe seg ned og dermed sovne. Du risikerer også å få en mer rastløs søvn om natten, noe som kan føre til at du våkner og ikke føler deg helt uthvilt.

Unngå alkohol

Alkohol kan også forstyrre søvnen din, og det er en myte at du sover bedre på noen få glass rødvin. For når du drikker alkohol, spesielt hvis du drikker store mengder, vil du oppleve en mer rastløs søvn. Kroppen din har rett og slett vanskelig for å finne ro, og du får derfor ikke slappet ordentlig av. 

Alkohol er dessuten også vanndrivende, noe som kan føre til at du må stå opp for å tisse om natten, noe som selvfølgelig forstyrrer søvnen din.

Spis riktig mat

Hvis du i stedet leter etter ting du kan konsumere som kan forbedre søvnen din, så er det en rekke matvarer som kan hjelpe med det.

Du kan for eksempel gå etter matvarer som inneholder aminosyren tryptofan, som blir omdannet til søvnhormonet melatonin i kroppen. Dette hjelper kroppen din til å oppnå en dypere og mer behagelig søvn. Matvarer som inneholder tryptofan inkluderer blant annet: Bananer, mørk sjokolade, tørkede dadler, yoghurt og mandler. I tillegg finnes melatonin også i kumelk og morsmelk.

Trening – En viktig faktor for en god søvn

Forskning tyder på at personer som lider av søvnproblemer kan forbedre søvnen hvis de blir fysisk aktive. Mennesker med søvnproblemer skal derfor prøve å være regelmessig fysisk aktive, gjerne en time om dagen hvis man virkelig skal merke effekten. Fysisk aktivitet reduserer stress og spenning, noe som er en av grunnene til at det kan hjelpe deg med å oppnå bedre søvn. Men husk at du ikke skal være intenst fysisk aktiv de siste timene før leggetid.

Stress kan ødelegge søvnen din

Stress er en av de viktigste årsakene til søvnproblemer. Dette gjelder både stress som kan oppstå ved å leve et dagligliv preget av travelhet og mange bekymringer, men søvnproblemer kan også bli en stressfaktor i seg selv hvis du blir stresset over å ikke kunne sove. Det kan veldig lett utvikle seg til en ond sirkel.

Når vi oppnår et stressnivå i kroppen vår, er det fordi det er en naturlig forsvarsmekanisme som får kroppen til å være på vakt. Stress får oss til å bli aktivert både mentalt og fysisk, noe som holder kroppen våken og som dermed kan motvirke den naturlige søvnrytmen.

Her kan det være en god idé å konfrontere problemene før du legger deg, slik at du ikke ligger søvnløs om natten og tenker på dem. Du kan også skrive ned de tingene som plager deg og hva du har tenkt å gjøre med dem. Det kan hjelpe deg med å få ro i sjelen, og dermed få deg til å sove bedre og sovne lettere.

Røyking er skadelig – også for søvnen

En ting det har vært ekstra fokus på de siste årene, er koblingen mellom søvn og røyking. Selv om forskerne ikke har 100 % avklart sammenhengen mellom søvn og tobakksrøyk, mener de at det store antallet stoffer i tobakksrøyk, som nikotin, kan ha en negativ effekt på søvnen din.

Forskerne mener at konsekvensen av røyking blant annet er flere søvnforstyrrelser, kortere søvnvarighet, nattlig hoste og forverret søvnstruktur.

Anbefalingen til røykere med søvnproblemer er veldig kort og kontant, og er rett og slett at man skal slutte å røyke.

Det er ikke likegyldig hvordan du ligger

Det siste du skal tenke over hvis du vil forbedre nattesøvnen din, er hvordan du ligger i sengen om natten. Her har de fleste som regel en viss favorittposisjon. Dog er det slett ikke sikkert at din posisjon er den mest optimale for nattesøvnen.

Generelt kan du legge deg på fire måter:

• på ryggen
• på enten høyre eller venstre side, eller
• på magen.

På magen er det klart den verste av de fire, da det lett gir ryggproblemer og vanskeligheter med å finne et godt sted for armene. Samtidig blir det vanskeligere å puste, og du vil ofte få problemer med nakken fordi du må ligge med hodet til en av sidene for å kunne få luft.

Hvis du ligger på ryggen, kan det fort gi problemer med snorking, noe som igjen antas å øke risikoen for å utvikle søvnapné. Det er en tilstand der drøvelen og øvre luftveier kan stenge for lufttilførselen til lungene. Dette betyr at du ofte blir forstyrret i nattesøvnen fordi du ikke kan få luft. Man mener dette også kan øke risikoen for at du utvikler demens senere i livet – delvis på grunn av dårligere nattesøvn og delvis på grunn av mangel på oksygen til hjernen.

Venstre side er best

Hvis du ligger på en av sidene, og spesielt på venstre side, øker du sjansene for å få en god nattesøvn. Samtidig forbedrer du også renselsesprosessen som foregår i hjernen mens du sover slik at den skjer mest mulig effektivt.

Prosessen har over tid tilpasset seg det faktum at flertallet av alle pattedyr – inkludert mennesker – har en naturlig preferanse for å sove på venstre side. Derfor foregår prosessen mest optimalt når du ligger på venstre side.

Lite søvn er ikke noe å skryte av

I dag har vi faktisk en utrolig usunn holdning til å sove. Det har blitt sosialt akseptabelt å sove for lite, og det er ikke uvanlig at folk skryter av hvor lite de sover. Dette er med på å gi dem en slags status som enormt produktive og energiske mennesker som får mest mulig ut av døgnets timer.

For lite søvn kan føre til nedsatt levealder

Problemet er bare at dårlig søvn øker risikoen for de mest kjente demenssykdommene som Alzheimers og Parkinsons, samtidig som vi svekker immunforsvaret, går opp i vekt og utvikler psykiske problemer. Forskning viser at den usunne holdningen til søvn kan føre til at generasjonen av søvnberøvede, superproduktive mennesker bare skal forvente å leve til de er i begynnelsen av 60-årene – med mindre de får medisinsk behandling.

Manglende konsentrasjon

De har også en betydelig større risiko for å kjøre feil i trafikken. Hvis du bare sover fem timer om natten, øker risikoen for en ulykke i trafikken med 4,3 prosent. Immunsystemet fungerer heller ikke som det skal fordi konsentrasjonen av inflammasjonsmarkører senkes.

Mindre virile

Menn kan også bli mindre virile som følge av søvnmangel. Forskjellige studier viser at menn som sover for lite har 29 prosent færre sædceller enn de som sover mellom 7 og 8 timers om natten, noe som er det ideelle for alle.

Hvis det ikke gjøres noe med denne tendensen om å sove lite, kan det bidra til å senke gjennomsnittlig forventet levealder drastisk, øke fedmeepidemien og føre til at flere personer utvikler demens og/eller dør av livsstilssykdommer. Kort fortalt er det et behov for at vi blir bedre til å sove og begynner å sove lenge nok.

Hvorfor er søvn så sunt?

En av de største fordelene med søvn for deg som trener seriøst, er hva som skjer med kroppens muskler under søvnen. Mens du sover kan muskelmassen bygges opp igjen etter at de har blitt trøtte og slitne på grunn av all belastningene de har fått under treningen. Så søvn er bra for kroppen din og bidrar til å øke effekten av treningen.

Samtidig blir hjernecellene «vasket» av en spesiell rensevæske som frigjøres i hjernen så snart du sovner. Når du sovner krymper hjernecellene litt, og dermed kan rensevæsken bedre skylle avfall og andre unødvendige stoffer bort fra hjernecellene. Denne delen av søvn er bra for din psyke og din mentale dømmekraft i hverdagen.

Samtidig blir cellene i resten av kroppen renset, akkurat som magen renser ut og fordøyer de siste restene av dagens måltid. Så alt i alt har søvn en stor, positiv effekt på kroppen din – hvis du bare får nok av det og sover godt nok.